Hvem kan bli fosterforeldre?

Alle fosterbarn er ulike med tanke på alder, personlighet og omsorgsbehov. På bakgrunn av dette trengs det også et mangfold av fosterforeldre og fosterhjem.

Fosterhjem rektangel

Det er først og fremst personlig egnethet som avgjør om en person kan bli en god fosterforelder. Dette innebærer å ha evnen til å se barnets forskjellige behov og gi barnet den oppmerksomhet og kontakt som det trenger.

Mangfold av fosterhjem

En fosterfamilie kan bestå av gifte, samboere, likekjønnede par eller en enslig person. Familien kan ha egne biologiske eller adopterte  barn, eller familien kan være barnløs. Fostermor, fosterfar og eksisterende barn i familien kan være etnisk norsk, eller ha annen kulturbakgrunn. Noen fosterforeldre er praktisk anlagt, andre teoretisk. Enkelte bor på landet, andre i byen. Interesser og hobbyer varierer. Felles for alle fosterhjem er at fosterforeldre er voksne med god omsorgsevne og overskudd til andre. Et fosterhjem er et hjem som ser gleden i å ta del i oppfostringen av barn.

Krav til fosterforeldre

Fosterforeldre må ha:

Om du er gift, samboer, enslig eller har kjæreste har dermed  liten betydning for om hjemmet ditt kan bli et fosterhjem. Det som er viktig i forhold til sivilstatus er at den er stabil og avklart, og har vært det over tid.

Det aller viktigste er at familien har tid, overskudd og lyst til å være et fosterhjem for barn som trenger det. Det legges vekt på at familien har stabilitet i forhold til økonomi, bolig, samliv og nettverk.

Enslige fosterforeldre

Fosterforeldre som godkjennes er personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem. Det kan være en krevende oppgave å være fosterforeldre, og de fleste fosterbarn har behov for to foreldre. I de fleste tilfeller vil det derfor være til barnets beste å bli plassert i et fosterhjem med to fosterforeldre. Plassering hos enslige stiller ekstra store krav til vedkommende som fosterforelder. Samtidig kan enslige ha ressurser som gjør dem særlig godt egnet for oppgaven.

Utdrag fra forskrift om fosterhjem

§ 3 Generelle krav til fosterforeldre

Fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Fosterforeldre må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.

Fosterforeldre må ha god vandel og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest, jf. barnevernloven § 6-10 tredje ledd.

§ 4 Valg av fosterhjem til det enkelte barn

Ved valg av fosterhjem til et barn skal barneverntjenesten legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. Barneverntjenesten må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger til å ivareta det enkelte barns særlige behov, bl.a. sett i lys av barnets egenart, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og barnets behov for samvær og annen kontakt med familie. Barneverntjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Fosterhjemmet bør bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn. Homofile, lesbiske og enslige fosterforeldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste.
Barnets foreldre skal om mulig gis anledning til å uttale seg om valg av fosterhjem. Foreldrenes mening skal tas med i barneverntjenestens vurdering etter første, annet og tredje ledd.

Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

For mer informasjon, se bufdir.no

 

Oppdatert av: Webmaster, 22. januar 2014

Drevet med EasyPublish CMS